Attentat mot Kunstner Lars Vilks

Lars Vilks var en glødende talsperson og foredragsholder for den frie tanke under min tid ved Statens Kunstakademi. Han forfektet individets grunnleggende rett til kunstnerisk og intellektuell undersøkelse. Koste hva det koste ville. Ingen av oss studenter på den tiden visste vel dengang at dette kun skulle gjelde innenfor akademiets fire vegger. At disse undersøkelsene som er del av en kunstners jobb, samtidig er en del av jobben vi ikke får lov til å praktisere utenfor akademiets fire vegger. At vi i disse dager lever under visse hensyn hvor ikke lenger ordet krenke er tuftet på en følelse, snarere et alibi. Et alibi til å innskrenke den frie tanke istedenfor å bidra til å utøve og ekspandere.

Det er trist å høre sekulariserte muslimer si lettere tilbakelent at selve karikaturen av Muhammed ikke nødvendigvis var så veldig støtende, men at provokasjonen ligger i at Vilks velger å benytte seg av selve provokasjonen. Men – det er jo en del av jobben hans som et menneske utdannet i nettopp konseptet – grenser! Det er provoserende at disse som angriper hans intensjon ikke ser at de angriper det ståsted som er så instendig kjempet for: Retten til å kunne si at en føler seg støtt, men samtidig erkjenne at en kollektiv krenkelse i et sekulært system er en kreftsvuls.

Etter dagens hendelse i København får jeg bare krysse finger for at Lars Vilks ikke ender som en martyr for ytringsfriheten. Vi vet vel alle at ingen 72 Houri´s venter ham der han da vil ende opp, og vi kunstnere sitter med skammen over at vi ikke tok med hans glitrende forelesninger ut av Akademiet fire vegger i større grad.

Istedenfor blir demokratiet tvunget til å fire, politikere redde for å havne i et religiøst/intellektuellt uføre, og selvstendige individer som Vilks forblir alene. Lars Vilks var en uredd frontfigur i forelesningssalen, og ikke unaturlig er han det også i det fri. Finurlig at “I det fri” innebærer politibeskyttelse. Like ufrivillig ironisk som at en utstilling om ytringsfrihet blir tatt ned og hengt på bakrommet, for ikke å “støte noen”, i frykt for represalier.

“I psykologien er «krenkelse» en reaksjon på stimuli, som påvirker subjektets Selv– og virkelighets-oppfatning. Den aktiverer affektive størrelser som skam, misunnelse, skyld og ydmykelse. Krenkelsen ligger ikke i stimuliets innhold, men i de nervestrukturer den aktiverer. Hvilke nervestrukturer som aktiveres, er subjektivt og knyttet til subjektets persepsjonelle kvalitet. Samme stimuli kan dermed krenke ett subjekt, men kanskje ikke et annet, fordi kvaliteten (sårbarheten) på subjektets nervestrukturer er ulik. Denne kvaliteten kalles narsissistisk sårbarhet. Kvaliteten på denne sårbarhet er et uttrykk for individets samlede subjektive opplevelser.”

Når da denne kollektive narsisistiske sårbarheten sprer terror i vårt demokrati må vi omkranse slike som Lars Vilks, så også flere unge kunstnere kan oppleve å få det sett verktøy i ytringsfrihetens navn som Vilks så villig vekk gir om han får muligheten til det. Vi må verne om hans anti-servile kraft som noe inspirerende for samfunnet, så vi forhåpentligvis slipper å oppleve at han ender som vår helgen.

Wise men say only fools rush in

images-5

 

It seems that satire especially riles those most ripe for it. Those who murder in the name of God, or other high ideals, are monstrous, but also, somehow, ridiculous. In the gap between the true-believer’s moralising self-righteousness and the vicious reality of what he defends there is a fog of delusion. The satirist minds that gap, despises the fog and shines a merciless hot light on the nonsense. The wider the gap, the greater the sustaining delusion, and the more damaging, and dangerous, the satire will be felt to be.

The Economist

Jan 7th 2015, 23:10 by W.W. | CHATTANOOGA

 

Hitler in my heart

Hitler_spank

I mangel på referanser blir intensjoner farlig vage

Jeg gikk en tur på stien og følte skogens ro, så møtte jeg han Gandhi som delte meg i to – ko ko, – og han sa; and I find Hitler in my heart, og jeg sa; interessant, men hvem av dere to crazy boys sa hva?
The great masses of the people will more easily fall victims to a big lie than to a small one, – og jeg sa; – interessant.
Hørt det før sa Gandhi. Men hva med denne: It is better to be violent, if there is violence in our hearts, then to put on the cloak of nonviolence to cover impotence. Og jeg sa, interessant, men du svarte fortsatt ikke på det jeg spurte om i sta. Deg eller Hitler? Han stod på stien og så på meg; As I search for a piece of kindness. And I find Hitler in my heart, the victor will never be asked if he told the truth. Interessant sa jeg svakt. Point of reference smilte han fåret og vinket. Ha det bra!

– howengagedshouldwebe?-

%d bloggers like this: